Camembert er en bløt, modnet hvitmuggost. Osten er en av de mest kjente og populære blant de franske ostene. Den regnes også som den viktigste av de overflatemodnete muggostene. Osten lages av rå eller pasteurisert kumelk. Overflaten er dekket av en hvit mugg, kalt Penicillum camemberti. Osten er liten, med en diameter på 10–12 cm og en høyde på 3–4 cm. Konsistensen blir bløtere etter hvert som osten modnes. Moden camembert er mer seig, og klistres lett til annet materiale, som for eksempel en kjeks eller et knivblad. Osten pakkes som regel i en karakteristisk treboks.
Camembert har en mild, ren og fyldig smak, og er en typisk dessertost. Den er svært populær på ostefatet, og benyttes ved osteanretninger, som snack og frityrstekt servert med syltetøy. Ved frityrsteking av camembert formes osten til ønsket form, som regel terninger, kuler eller rektangler, før de paneres og stekes i varm frityr. Camemberten kan også benyttes i paier, fylte pannekaker, suffle, salater og sandwicher. Osten kan fryses, men må da spises rett etter tining.
Camembertosten har opprinnelse i byen Camembert i Normandie-regionen nord i Frankrike. Osten fra Camembert var kjent i Normandie-regionen så tidlig som 1680. Camembertosten slik vi kjenner den i dag, ble først laget av Marie Harel i 1791, som «perfeksjonerte» den lokale osten. Hun skal angivelig ha fått tips om ystingen av en prest fra Brie hun holdt skjult under den franske revolusjonen. Opprinnelig var osten tørr og gul-brun.
I 1855 ble osten presentert for Napoleon III av Marie Harels datter. Napoleon III likte osten svært godt, og kalte den «camembert», ettersom det var der den kom fra.